Vinner terroristene nok engang?

En mann er tatt med sprengstoff som noen sier er nok til å få et fly til å styrte. Han fikk ikke sprengt det, så flyet landet uten problemer. Allikevel kan det se ut som om terroristene vinner nok engang.

Terror handler ikke ene og alene om å drepe flest mulig. Da ville antagelig sikkerhetskontrollen på en eller annen sterkt trafikkert flyplass vært et langt enklere, sikrere og større mål. Terroristene ønsker å skade oss andre, vår økonomi og vårt demokrati ved å skremme oss. Direkte er det ikke mange som skades eller drepes i terroraksjoner. Det er langt flere som dør i bilulykker enn i terroraksjoner, selv i et år som 2001. De sikkerhetskontrollene som er innført i etterkant av aksjonen i 2001 koster oss imidlertid ganske mye. Når så dessuten noen kan klare å få skjerpet disse kontrollene gang på gang ved aksjoner som ikke engang kostet livet til selvmordsbomberen, ja da er aksjonene virkelig kosteffektive for de som står bak.

Hva har de oppnådd. Jo, idag må vi alle gjennom en kontroll hvor selv en bagatellmessig flaske vann beslaglegges. Selve kontrollen koster penger, den tar tid og gjør reisen ubehageligere. Den skaper dessuten, ved at alle eiendelene spres mens alle blir opptatt med å få på seg belter igjen, en mulighet for tyver til å utnytte ett uoppmerksomt øyeblikk. Ettersom kontrollen kan måtte bli enda mer intim og kroppsnære for å se om noen skulle ha gjemt sprengstoff i undertøy blir ydmykelsen stadig større. Det hele ser dessuten ut til å være totalt uten nytteverdi for oss som skal reise. Det er noen som tas i flyet, hva enten det er undertøy eller sko som har vært gjemmested. Nå når det sjekkes, finner de en annen måte å bringe det ombord, som vi ikke har tenkt på ennå. Og selv om de ikke engang kommer så langt som til flyplassen, lykkes de slik de som fikk innført veskeforbudet gjorde det.

Vi må også oppgi andre deler av vår privatsfære for å tilfredsstille krav myndighetene har innført nesten etter terroristenes ønske. Våre pass inneholder nå en chip som svarer på spørsmål uten at det er fysisk kontakt mellom passet og avleseren. Hvordan kan vi da sikre oss fx. at ikke noen undersøker om vi har passet på oss bare ved å gå ved siden av oss i gaten. Når det er pekt ut, er det lett for en lommetyv å plukke ut de letteste ofrene. Risikoen som må være der for hvert forsøk minsker totalt sett når de vet hvem de slipper forsøke seg på.

At myndighetene dessuten registrerer stadig flere detaljer om her enkelt av oss betrakter i det minste jeg som en innskrenkning av mine demokratiske rettigheter. Skritt for skritt leder terroristene våre myndigheter i den retning terroristene ønsker - mot mindre personlig frihet i en stadig øket frykt for de handlingene som vi forestiller oss er kommet nærmere oss.

Det er denne frykten, som ved siden av medieoppslagene, er det terroristene ønsker seg. Og vi er alle deres lydige redskap i å oppnå det målet. Følgelig vinner terroristene ganske sikkert nok engang.

Vinter sørøst i Norge

Det har falt sne også på Østlandet. Her er noen bilder av et vindu.

 

 

 

God jul til alle venner og bekjente

Med disse bildene jeg tatt i Oslo idag, vil jeg ønske alle God Jul.

Juletre med ekte nysne

Bladene er erstattet med nysne

 

Frognerparkens store juletre

Bagatelle

Idag gikk jeg en tur som tilfeldigvis gikk forbi Bagatelle. Men Bagatelle finnes jo ikke der lenger. Jeg har aldri spist der, og ville ganske sikkert ikke kommet til å spise der heller, men det er allikevel litt trist at det som har vært Norges beste restaurant gjennom mange år ikke lenger eksisterer.

Privatfly til miljøkonferanse

Vår statsminister skal ta privatfly til klimatoppmøtet. Det er sikkert egentlig gode grunner til å gjøre det, slik det sikkert er det for alle de andre som tar privatfly. Det er så mange privatfly at det ikke finnes parkeringsplasser nok på Kastrup.

Signaleffekten er imidlertid dårlig. Fra Oslo til København går det 17 vanlige fly som Stoltenberg kunne tatt, da er fleksibiliteten god nok, selv om han ikke helt vet når møtene skal være. Når vi - velgerne - nå selv skal gjøre et valg om vi skal ta en av de mange bussene eller kjøre vår egen bil, ja nå har vi fått eksemplet. Det er mest fleksibelt å kjøre selv, og nå viser Stoltenberg ved sitt eksempel at det å velge fleksibiliteten er det riktige.

Verdens beste sjakkspiller

Magnus Carlsen har nå hatt så gode resultater i turneringer i Kina og London at han garantert vil stå på første plass på den offisielle rankingen som vil bli offentliggjort i januar. Han er den yngste i historien som klarer å nå dit. Dette er en prestasjon som jeg tror de fleste av oss ikke fatter. Han får ikke noen mulighet til å bli verdensmester nå, men det er helt sikkert bare et tidsspørsmål før han klarer det også.

Baker Jagland

For meg virker det som om Jagland er den nest mest omtalte person i norske media de siste dagene. Jeg er kritisk til mye av det Jagland har bidratt med, blant annet at han bidro til at den mest omtalte tok seg en svipptur til Oslo i forrige uke.

Den nyeste omtalen dreier seg om Jaglands skatt, eller mangel på sådan. Han burde frivillig betale skatt mener mange. Hans forklarer at han faktisk må betale selv for en sykeforsikring fordi han ikke lenger har rettigheter i det norske systemet, og heller ikke har fått noen rettigheter i det franske systemet. At han kalles som nullskatteyter er dermed missvisende. Den forsikringen burde han i det minste fått trekke fra skatten.

Det er imidlertid ikke det som får meg til å titulere ham som baker. Det er at dette er en ordning som Jagland ikke har hatt noe med å få istand. Jeg kan huske at vi var stolte over at en av våre landsmenn ble den første generalsekretær i FN. Med den stillingen visste vi at det fulgte en meget god lønn, og pensjon. Begge dele, etter det jeg kan huske, skattefrie. Ordningen er eldre enn Jagland selv, og skal den endres er det nødvendig å løse det internasjonalt.

Hvem er det så som er smeden i stykket. Jo det er det internasjonale systemet med organisasjoner som FM osv. som ikke skal komme i et avhengighetsforhold til vertsnasjonene eller de ansattes opprinnelsesnasjoner. Jeg tror smeden også i dette stykket er alt for viktig til at det kommer til å skje noe med ordningene. Men Jagland kunne vi jo ta.

Trikkens stoppested ved Frognerparken

Trikkeholdeplassen ved Frognerparken

Kirkeveien forbi Frognerparken fikk en oppgradering for ikke så lenge siden. Denne holdeplassen var en av de forbedringene. Jeg er imidlertid ikke sikker på om man har tenkt langt nok når man laget denne.

Fotgjengerovergangen

Det jeg ser som problemet er fotgjengerovergangen som også ligger der og hvordan den fungerer for bilistene. Som bildet over viser ligger selve den oppbyggede holdeplassen foran fotgjengerfeltet. Dette skaper en dårlig sikt for bilistene.

Bilistens synsvinkel

Bilistene har ikke stor sikt over kanten på holdeplassen og kan lett risikere ikke å se fotgjengere som skal krysse veien. Ikke minst er det vanskelig når det dreier seg om barn. Barn som kanskje skal til lekeplassen som ligger like ved inne i Frognerparken bak huset til høyre på det siste bildet.

Det hadde vært lett å bytte de to sidene, slik at perrongene hadde kommet etter fotgjengerfeltet, ikke foran. Da hadde ingenting hindret sikten til hverken bilister eller trikkeførere til fotgjengerne.

Det kan selvsagt hevdes at dette fører til at bilistene må senke farten for å kjøre trygt. Det skal imidlertid ikke mer enn en uoppmerksom bilist som snakker i mobiltelefon og kjører litt for fort og ett lite barn som løper litt ute av oppsynet til sine foreldre til å skape en unødvendig tragedie. Joda, denne bilisten fortjener den straffen som kommer, men det er ikke sikkert at foreldrene fortjener sorgen.

Bildene er mine egne, de er som resten av mine bildene mine på denne bloggen tilgjengelig under en CC-BY-SA-3.0 lisens.

Amatørenes inntogsmarsj - i fredens tjeneste

Under tittelen Amatørenes inntogsmarsj - i fredens tjeneste skriver Kristin Clemet gode kommentarer omkring nobelkomiteens amatørskap når de klarer å invitere en del sponsorer på bekostning av politikere. Jeg synes også det er ille at ikke hele Stortingets presidentskap og f.eks. utenrikskomiteens leder er invitert. Det er tross alt det norske Stortinget som fikk oppdraget i testamentet til Nobel, og som er årsak til at det er i Oslo og ikke Stockholm prisen deles ut.

Krig og fred

I sin tale ved fredsprisutdelingen våget president Obama å forsvare krig som et nødvendig middel. Det vil jeg gi ham ros for. Det er svært lett å være for fred. Fred er selvsagt en ideell tilstand, mens fred er langt fra ideelt. Krig kan imidlertid være det eneste språk en del despoter forstår, og det eneste middel for å stoppe dem.

Retorikk og media

President Obama får ros i media for sin retorikk i talen ved fredsprisutdelingen. De har ikke den samme ros til norske politikere. Nå er det selvsagt ikke så rart, for de samme mediene avbryter våre egne politikere så snart de har sagt tre sammenhengende ord. Det er ikke mye god retorikk som kan komme ut av slikt.

SV - Maks en bil per familie

Asker SV har ifølge Budstikka kommet med et forslag om å forby familier å ha mer enn en bil.

Forslaget er sikkert velment det, men det er det beste jeg har å si om det. Jeg antar at det skal være lov til å bli kjærester selv om begge har bil. Hva med samboere? Hvor lenge skal samboerskapet vare før de må kvitte seg med den ene bilen. Eller er det ekteskapet som er grensen kanskje?

Dette ville sikkert vært helt greit i den verden hvor mor var hjemme og stelte hus. Idag hvor hverdagen for ganske mange askerfamilier er at barn skal bringes, og begge foreldrene skal på arbeide, kanskje i hver sin retning, er dette totalt urealistisk.

Nå berører ikke dette forslaget meg selvsagt, annet enn at jeg synes det er ille å se hvor naive enkelte av våre politikere kan være.

Miljø og løfter

Nå er klimaforhandlingene i København igang. Og den norske selvgodheten på topp. Er det en ting Norge er flink til er det å komme med løfter. Det vi nå hører lite om er hvordan det går med de løftene vi har forpliktet oss til i Kyoto. Sist jeg hørte noe lå vi langt etter, ja så langt etter at vi ikke ville nå målet. Om det fortsatt er tilfellet vet jeg ikke, men jeg føler meg helt sikker på at om vi hadde vært i nærheten av å klare å oppfylle våre løfter, hadde vi hørt en masse om det. Nei, det er nok greiere med løfter som ikke skal oppfylles denne stortingsperioden.

Ansikter i Frognerveien 48 til 54

Det er noen ansikter å se i Frognerveien hvis man bare løfter blikket litt. Her er noen av dem. Bildene har jeg tatt idag.

Fra Frognerveien 48

Fra Frognerveien 50

 

Fra Frognerveien 52

Fra Frognerveien 54

Fullmåne

Fullmånen lyser opp skyene over en Oslogate kvelden 2. desember 2009.

Bildet er tatt på 1/15 sekund F4, ISO 3200.

Bergensbanen fra minutt til minutt

Nrk presterer å vise et program som viser en hel togreise fra Bergen til Oslo minutt for minutt. De skal ha takk for å ha mot til både å lage et slikt program og å sende det i beste sendetid, og de skal ha takk for å ha laget et fascinerende program av det.

Nytt museum i Athen

Det nye Akropolis Museum i Athen ligger rett under Akropolis. Det gamle lå oppe i selve Akropolis. Det er blitt et flott museum hvor det er en enorm mengde gjenstander utstilt, og allikevel er det brukbar plass til hver enkelt gjenstand. Det er vel neppe noen av utstillingsobjektene her som ikke hadde vært den virkelig store attraksjonen hvis det hadde vært i Oslo.

Det koster den fyrstelige sum av 1 (en) Euro å kjøpe billett for å komme inn, og når man går gjennom den automatiske billettsjekken, kommer man til en skrånende utstilling. Det er glass i deler av gulvet slik at man kan se ned på de ruinene som befinner seg under museet, og ett sted er det også en samling smågjenstander like under glasset. Slik jeg forstår det ligger de slik de ble funnet av arkeologene, og jeg antar de ikke er flyttet langt heller. På hver side av gangen er det små gjenstander bak glassvinduer.

Gangen ender i en etasje hvor det finnes statuer fra forskjellige epoker og deler av Akropolis. De aller fleste av dem i marmor, og noen med rester av farger. Det går så rulletrapp opp forbi restauranten, opp til det aller viktigste utstillingsobjektet - marmorgjenstandene fra Parthenon. Parthenon ligger like ved og er klart synlig gjennom vinduene. Denne etasjen vil jeg tro har samme mål som Parthenon selv. Frisene og skulpturene i pedimentene er plassert slik som de ville vært der oppe på selve Parthenon. Det hele er bare langt nærmere publikum enn det ville vært der oppe. Dermed er det mulig å se dem.

Som kjent befinner store deler av disse gjenstandene seg i London, på British Museum. De er imidlertid på plass også i dette museet, riktignok som kopier. Kopiene er plassert der originalene skulle ha vært om britene gav dem tilbake. Plasseringen fungerer dermed ikke bare som anskueliggjørelse for publikum, men også som ett innlegg i debatten om hvor disse Elgin Marbels bør være.

Bygget selv kan godt sees fra Akropolis, og tar seg godt ut. Like ved museet ligger metrostasjonen Akropolis, og der er det også utstilt arkeologiske gjenstander.

Oppdatert: Jeg har nå lagt inn bilde av museet tatt fra Akropolis.

Giske i 140

Etter det man kan lese i media skal Trond Giske ha blitt fulgt av TV2 mens hans bil holdt 140. Motorvei riktignok. Denslags er formildende, og avhengig av forhold langs veien ellers dessuten tryggere enn norske trafikkregler legger opp til. Mange av oss har nok oversteget den hastigheten, lovlig, og dessuten trygt. Da har det selvsagt dreiet seg om tyske motorveier.

Kanskje det er grunnlag for en vurdering om forskjellen mellom 4 felts motorvei og smal svingete landevei som snaut har gul midtlinje kanskje skulle endres. 120 og 130 er ganske vanlige grenser ellers i Europa for 4-felts motorvei. Med en slik grense ville dessuten Giskes bil neppe hatt nyhetsverdi.

Kartverket frigir kart, eller kjøper seg tid?

Kartverket har sluppet fri kartene sine kan man få inntrykk av hvis man ser på det som skrives i media. Dette kommer etter lang tid hvor kart har vært det eksemplet alle har vært enige om burde være fri. Blant grunnene til at kartene burde være frie har vært nevnt at vi har alle vært med å betale for produksjonen av kartdataene gjennom skatteseddelen. Hvis alle kunne lage seg sine egne karttjenester basert på arbeidet til kartverket ville det komme inn mye større inntekter fra de nye tjenestene som ville dukke opp.

Wikipedia er også et eksempel på en stor forbruker av kart. Wikipedia er dessuten et eksempel på noen som trenger at kartene som skal brukes er helt frie og at de kan modifiseres, og de må kunne benyttes kommersielt.

Sett i dette perspektivet er de nye kartene ikke frie. De har imidlertid laget en tjeneste som helt sikkert er nyttig for mange. Dermed har de nok minsket presset for å frigi dataene helt. Nå har de fortsatt den kontrollen de alltid har hatt, og nå har de skaffet seg en mulighet til å svare at joda, vi har sluppet kartene fri. Slik har de kjøpt seg tid. Jeg tror imidlertid det fortsatt er et spørsmål om tid før de må slippe det helt fri. Hvis ikke vil amatørene som produserer åpne kartløsninger erobre den posisjonen på tilsvarende måte som Wikipedia har erobret leksikonmarkedet.

Magnus Carlsen får sponsor

Magnus Carlsen er for øyeblikket ranket som verdens nest beste sjakkspiller. Nå har han fått sponsor og ifølge Dagens Næringsliv blir hans oppgave å vinne i sjakk mot sponsorens kunder. Det er neppe noen stor utfordring. Adskillig større hadde den nok vært om sponsoren hadde ønsket at han skulle tapt for kundene.

Jens - en dårlig leder?

Karita Bekkemellem kommer, etter det media rapporterer, med sterke karakteristikker av sin tidligere sjef. Måten hun ble vraket kan ha ledet til en lyst til hevn, og det vil jo være forståelig. Gjør det at kritikken hennes ikke er korrekt? Jeg tror ikke det.

Allerede da første statsråd måtte gå fra regjeringen Stoltenberg 2 fikk jeg en flau smak i munnen av måten det foregikk på. Jeg husker ikke lenger hvorfor, så den saken får ligge. Imidlertid har det vært flere saker.

Helen Bjørnøy kom med ett utspill om utslippsreduksjoner som fikk sterk motbør. Dette var ikke avklart i regjeringen på forhånd var en av kritikkene det ble møtt med. Det var ikke lenge etterpå at Stoltenberg selv på et Arbeiderpartimøte foreslo nesten det samme. Da var dette hans politikk, og noe han tok æren av. Bjørnøy var ikke noen sterk minister, men med en slik behandling av sin sjef ble hun jo ikke direkte styrket heller.

Bjarne Håkon Hanssen var i TV-debatt om spørsmålet om omlegging av sykelønnssystemet. Han fikk juling i den debatten av Gerd-Liv Valla, men det som egentlig etter min mening forverret det hele var at det kort tid etter debatten var klart at Stoltenberg ikke lenger stod på det standpunktet Hanssen hadde forsvart i debatten. Selv om det var riktig å snu, burde Stoltenberg ha sørget for at ikke det så ut som om han undergravet sin minister. Det så slik ut i hvert fall for meg. At Hanssen i motsetning til Bjørnøy hadde tyngde til å tåle det er uvesentlig i denne sammenheng.

Jeg har lenge ment at Stoltenberg er en dårlig leder, uten at det har hatt noe med politisk syn å gjøre. Karita Bekkemellem bekrefter det. Jens er en dårlig leder.

Si nei til datalagringsdirektivet

Takket være terroraksjonene tidligere i dette tiåret kom EU med et datalagringsdirektiv. Nylig uttrykte norsk politi at det at vi ikke hadde innført dette direktivet medførte at de ikke kunne etterforske barnepornografi like effektivt som hvis vi innførte det. Justisministeren så ut til å slå følge.

Dette demonstrerer klart klart at om vi innfører dette direktivet, vil det bli tatt ibruk også på områder hvor det initiellt ikke var tenkt brukt. Det er følgelig ingen tvil om at det etterhvert vil komme stadig nye gode formål som de fleste av oss vil ønske bekjempet, hvor det vil bli argumentert med at politiet kan lettere etterforske saken hvis de bare får tilgang til disse dataene.Og når det hevdes at etterforskningen blir lettere, er det heller ingen grunn til å betvile det.

Mitt problem med dette direktivet er at i virkeligheten sier myndighetene med et slikt direktiv at de misstenker meg for å være en terrortrussel, samt at jeg driver med barnepornografi. Hva er begrunnelsen for denne misstanken mot meg, og også mot deg som leser dette? Ingen. Tidligere har det vært slik at uten at det er noen konkret misstanke mot oss blir vi heller ikke betraktet som farlige forbrytere som må overvåkes. Men fra nå av skal altså dette snus. Det er jeg imot. Derfor har jeg sluttet meg til aksjonen - stopp datalagringsdirektivet. Hvis du i likhet med meg setter den friheten som vi har i vårt demokrati til som lovlydige borgere å kommunisere med hvem vi vil, når vi vil, uten at det angår myndighetene, vil jeg oppfordre deg også til å skrive under.

Kubuntu 9.10

Oppgraderte idag til Kubuntu 9.10 som skal slippes om tre dager. Oppgraderingen fungerte smertefritt. Dennegang fungerte netttilkoblingen etter det jeg kunne se under hele prosessen, med unntak av at jeg selvsagt måtte boote på nytt helt på slutten av prosessen. Å bytte kjerne uten å boote måtte være neste forbedring.

Jeg tok ikke tiden, men tror det gikk med drøyt 45 minutter til nedlastning og drøyt en halv time til resten. Min medvirkning var minimal. Utenom å starte prosessen og oppgi passord var det tre eller fire ganger jeg måtte ta stilling til et spørsmål og trykke på ja/nei-type spørsmål.

Når maskinen hadde bootet viste det seg at det var noen få oppgraderinger som måtte gjøres. Det kan jo tenkes det er dette som skiller denne versjonen fra den endelige som altså slippes på torsdag.

Strålende konsert

På programmet stod Beethovens Egmont ouverture og Symfoni nr. 7 samt Шостакович (Sjostakovitsj) Fiolinkonsert nr. 1.

På podiet stod  Jukka-Pekka Saraste og Alina Pogostkina som fiolinsolist. Samt Oslofilharmonien.

I salen var jeg sammen med et begeistret publikum.

Konserten startet med Egmont. Allerede der fikk vi se at Saraste og orkesteret ville gi oss en fin konsert. Overturen ble friskt spilt og selv om jeg unektelig har hørt den før føltes den ny.

Hovedverket før pause var fiolinkonserten. For meg et ukjent verk, men gjenkjennbart Sjostakovitsj. Pogostkina har jeg heller ikke hørt før, men vi får sikkert høre om henne. Fantastisk spill, og fullt berettiget tranpeklapp. Listen av priser hun har vunnet forteller at det ikke behøver være noen overraskelse.

Etter pause var det igjen ett kjent verk, Beethovens 7. symfoni. Også her var spillet til filharmonien under Sarastes ledelse friskt. Og også her var publikum begeistret.

Leit om SNL forsvinner

Det er signaler om at SNL kan måtte gi seg. At det ble vanskelig for dem i konkurransen med Wikipedia, ja det er ingen overraskelse. Jeg har deltatt på Wikipedia i ca 5 år og har således vært med på å skape konkurrenten, men har allikevel ingen problemer med å si at det vil være leit om de forsvinner.

Jeg tror at en av feilene de gjorde var å satse alt på å forsøke å få det til å se ut som om de hadde et produkt som var bedre sikret mot feil enn hva Wikipedia er. Det blir dessverre for lett å gjennomskue det når man gjør kontroller på ting man kan noe om. Da er det mulig å finne feil begge steder, men Wikipedia legger ikke skjul på det.

Det var et kupp at  Norsk biografisk leksikon ble en del av nettleksikonet da de slapp SNL. Den delen av SNL har gjennomgående en høyere kvalitet enn tilsvarende biografier på Wikipedia, selv om oppdateringen ikke er god nok.

Hadde de klart å få sammenligningene mellom SNL og Wikipedia til å fokusere på denne siden, da hadde de kommet bedre ut enn slik sammenligninger faktisk ble. Ikke minst om de hadde klart å få påvist viktige personer som Wikipedia manglet. Selv om Wikipedia har en artikkelproduksjon på bokmål på omtrent 50 000 artikler hvert år, er det fortsatt store mangler når man beveger seg litt tilbake i tiden.

Hvorfor er det da leit om SNL forsvinner? Jo, det er fordi vi har lange tradisjoner med leksikon i Norge, og SNL er en del av denne. Det at den tradisjonen er så sterk, tror jeg er en av årsakene til at Wikipedia på bokmål er en av de store språkversjonene, og at det også på nynorsk finnes en Wikipedia av et format de som bidrar der kan være stolte av. Det vil være leit fordi en profesjonell redaksjon på en helt annen måte enn Wikipedia kan gjøre en helhetsvurdering. Wikipedia vil alltid forbli slik at populære emner blir grundigere dekket enn de emnene som en helhetsvurdering ville lagt større vekt på. Det er ikke noe galt i det, men det er leit om det korrektivet en helhetsvurdering gir, forsvinner.

Bilde fra en høstkveld i Oslo

Dette bildet er fra Frognerparken igår ettermiddag.

Fra statsbudsjettet for 2010

På samferdselsdepartementets sider kan vi lese «Det er et mål at riksvegnettet på sikt bygges ut slik at det får to felt og gul midtlinje.» Når dette konkretiseres, kan vi lese: «I handlingsprogramperioden legges det opp til at 80 km riksveg blir utbedret og breddeutvidet slik at gul midtstripe kan etableres. Dette betyr at lengden riksveg med den dårligste standarden blir redusert fra om lag 1 240 km i dag til 1 160 km i 2013. Det er ventet at 22 km vil bli ferdig utbedret i løpet av 2010.»

Dette betyr at vi er ferdig med akkurat denne standardhevningen om ca 56 år hvis vi fortsetter med dette tempoet som altså er tidenes satsing på samferdsel.

Fredsprisen til Obama

At Obama tar over etter en president i USA jeg rangerer på noenogførtiende plass, gir ham jo meget gode muligheter til å virke som et fremskritt. Det er også en del gode signaler om at han vil høre på resten av verden. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.

Han er den første president som ikke er hvit. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.

Han er en glimrende taler, og nobelforedraget kan sikkert bli fantastisk å høre på. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.

Tildelingen av prisen til ham kan kanskje minne ham på at mange utenfor USA har fått et håp om at han skal gjøre noe stort. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.

Denne prisen skulle ikke vært gitt. I hvert fall ikke ennå. Hvis han skulle klare å skape fred mellom Israel og Palestinerne, eller gjøre noe annet som leder til at den store konflikten i vår tid mellom (hovedsakelig ekstreme) muslimer og oss andre, ja da ville han virkelig være verd en fredspris. Det behøver ikke engang være et så stort fremskritt som skal til før han kan vise seg som en meget verdig vinner. Men det er i beste fall noen år frem i tiden.

Det var etter det jeg kan forstå av medias spekulasjoner på forhånd flere gode kandidater. Kandidater som kanskje kunne hatt nytte av prisen for å fortsette det gode arbeidet de alt gjør. Ingen av disse fikk prisen. Var det fordi dennegangen var det viktigere å finne en kandidat som kunne gjøre prisen mer synlig enn, å finne en kandidat hvor prisen kunne gjøre vinneren mer synlig?

Bør plasseringen av OL avgjøres av hvor tidlig svenskekongen står opp?

Idag skal det avgjøres hvor sommer-OL skal arrangeres i 2016. President Obama tok seg en tur til København for å styrke kandidaturet til Chicago. Heiberg synes det er uheldig hvis en enkelt tale skulle avgjøre dette. Hvis svenskekongen hadde klart å stå tidlig nok opp, kanskje det hadde vært lederen for arrangementet for vinter-OL i 1994 i Sverige som hadde kommet med denne kommentaren idag.

Stortingsrepresentant for Snåsavannet?

Ifølge en artikkel i Nettavisen gjør arealet av ferskvann i Nord-Trøndelag at det fylket fikk en representant på Stortinget som ellers hadde gått til Hordaland. Spørsmålet er jo da, hvem er det som kommer til å representere Snåsavannet?

Mandater bytter plass

I valgopptellingen har det nå et par ganger vært endringer av hvem som kommer inn på Stortinget. I det ene tilfellet var resultatet riktig og beregningen feil, i det andre tilfellet var det en feil raportering. Dette raporteres i media som et stort problem. Problemet er imidlertid at vi tror at en grovtellet prognose forteller hele sannheten. Vi skal grundig kvalitetssjekke disse tallene før valgresultatet er endelig. Det er dette som skjer. At resultatene endres i denne prosessen er ikke et problem, men tvert imot viktig. Det er de endelige tallene vi skal ha tillit til, og det er svært usansynlig at de foreløpige tallene er det. Det vil altid være noen steder hvor resultatet er jevnt, og utjevningsmandater påvirkes av allt annet.

Det kan være kjedelig for de som kjemper om de siste mandatene at det tar tid å få resultatet ferdig, men det ville være mye kjedeligere for vårt demokrati om vi ikke fikk et korrekt resultat.

Valgresultetet

Slik ser resultatet ut akkurat nå:

	stemmer 2009	i %	endring fra 2005	i %
Seierherrene	1 277 074	47,8	-11 446	-0.2
Taperne	1 326 025	49.5	38 687	0,6

Valg

Valget dennegang står mellom en side hvor det er så kaotisk at alle beslutninger må tas i skjul og hvor den interne krangelen tar så lang tid at Stortinget ikke kan gjøre annet enn å si ja og amen, og en annen side som er så kaotisk at de må undertegne på garantier mot hverandre. Når det ene partiet i tillegg presterer å si at det ikke klarer se forskjell på de det ønsker samarbeide med og de det ønsker kaste ut fra regjeringskontorene, ja da er det eneste som mangler at vi får en statsminister som ikke husker sitt eget navn.

Jeg bruker en fri lisens på mine bilder

Jeg legger ut mine bilder under en fri lisens. Lisensen jeg bruker «CC-BY-SA» tillater at bildene kan gjenbrukes også kommersielt. De kan også endres om det er nødvendig, men jeg må krediteres. Jeg tjener ingen penger på dette, men jeg er da heller ikke ute etter å gjøre en trivelig hobby til et yrke.

Det jeg oppnår er gleden av at noen finner mine bilder gode nok til at de kan benytte dem. Dette er et eksempel på hvordan et av mine bilder er brukt. De har tatt litt av det bildet jeg viser her, og bruker det på en helt korrekt måte.

Slik lisensiering er etter min mening langt bedre enn å legge bildene i en skuffe hvor ingen kan se eller bruke dem.