Fredsprisen til Obama

At Obama tar over etter en president i USA jeg rangerer på noenogførtiende plass, gir ham jo meget gode muligheter til å virke som et fremskritt. Det er også en del gode signaler om at han vil høre på resten av verden. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.

Han er den første president som ikke er hvit. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.

Han er en glimrende taler, og nobelforedraget kan sikkert bli fantastisk å høre på. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.

Tildelingen av prisen til ham kan kanskje minne ham på at mange utenfor USA har fått et håp om at han skal gjøre noe stort. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.

Denne prisen skulle ikke vært gitt. I hvert fall ikke ennå. Hvis han skulle klare å skape fred mellom Israel og Palestinerne, eller gjøre noe annet som leder til at den store konflikten i vår tid mellom (hovedsakelig ekstreme) muslimer og oss andre, ja da ville han virkelig være verd en fredspris. Det behøver ikke engang være et så stort fremskritt som skal til før han kan vise seg som en meget verdig vinner. Men det er i beste fall noen år frem i tiden.

Det var etter det jeg kan forstå av medias spekulasjoner på forhånd flere gode kandidater. Kandidater som kanskje kunne hatt nytte av prisen for å fortsette det gode arbeidet de alt gjør. Ingen av disse fikk prisen. Var det fordi dennegangen var det viktigere å finne en kandidat som kunne gjøre prisen mer synlig enn, å finne en kandidat hvor prisen kunne gjøre vinneren mer synlig?