Vinner terroristene nok engang?

En mann er tatt med sprengstoff som noen sier er nok til å få et fly til å styrte. Han fikk ikke sprengt det, så flyet landet uten problemer. Allikevel kan det se ut som om terroristene vinner nok engang.

Terror handler ikke ene og alene om å drepe flest mulig. Da ville antagelig sikkerhetskontrollen på en eller annen sterkt trafikkert flyplass vært et langt enklere, sikrere og større mål. Terroristene ønsker å skade oss andre, vår økonomi og vårt demokrati ved å skremme oss. Direkte er det ikke mange som skades eller drepes i terroraksjoner. Det er langt flere som dør i bilulykker enn i terroraksjoner, selv i et år som 2001. De sikkerhetskontrollene som er innført i etterkant av aksjonen i 2001 koster oss imidlertid ganske mye. Når så dessuten noen kan klare å få skjerpet disse kontrollene gang på gang ved aksjoner som ikke engang kostet livet til selvmordsbomberen, ja da er aksjonene virkelig kosteffektive for de som står bak.

Hva har de oppnådd. Jo, idag må vi alle gjennom en kontroll hvor selv en bagatellmessig flaske vann beslaglegges. Selve kontrollen koster penger, den tar tid og gjør reisen ubehageligere. Den skaper dessuten, ved at alle eiendelene spres mens alle blir opptatt med å få på seg belter igjen, en mulighet for tyver til å utnytte ett uoppmerksomt øyeblikk. Ettersom kontrollen kan måtte bli enda mer intim og kroppsnære for å se om noen skulle ha gjemt sprengstoff i undertøy blir ydmykelsen stadig større. Det hele ser dessuten ut til å være totalt uten nytteverdi for oss som skal reise. Det er noen som tas i flyet, hva enten det er undertøy eller sko som har vært gjemmested. Nå når det sjekkes, finner de en annen måte å bringe det ombord, som vi ikke har tenkt på ennå. Og selv om de ikke engang kommer så langt som til flyplassen, lykkes de slik de som fikk innført veskeforbudet gjorde det.

Vi må også oppgi andre deler av vår privatsfære for å tilfredsstille krav myndighetene har innført nesten etter terroristenes ønske. Våre pass inneholder nå en chip som svarer på spørsmål uten at det er fysisk kontakt mellom passet og avleseren. Hvordan kan vi da sikre oss fx. at ikke noen undersøker om vi har passet på oss bare ved å gå ved siden av oss i gaten. Når det er pekt ut, er det lett for en lommetyv å plukke ut de letteste ofrene. Risikoen som må være der for hvert forsøk minsker totalt sett når de vet hvem de slipper forsøke seg på.

At myndighetene dessuten registrerer stadig flere detaljer om her enkelt av oss betrakter i det minste jeg som en innskrenkning av mine demokratiske rettigheter. Skritt for skritt leder terroristene våre myndigheter i den retning terroristene ønsker - mot mindre personlig frihet i en stadig øket frykt for de handlingene som vi forestiller oss er kommet nærmere oss.

Det er denne frykten, som ved siden av medieoppslagene, er det terroristene ønsker seg. Og vi er alle deres lydige redskap i å oppnå det målet. Følgelig vinner terroristene ganske sikkert nok engang.