fredag 30. oktober 2009
Magnus Carlsen får sponsor
Magnus Carlsen er for øyeblikket ranket som verdens nest beste sjakkspiller. Nå har han fått sponsor og ifølge Dagens Næringsliv blir hans oppgave å vinne i sjakk mot sponsorens kunder. Det er neppe noen stor utfordring. Adskillig større hadde den nok vært om sponsoren hadde ønsket at han skulle tapt for kundene.
torsdag 29. oktober 2009
Jens - en dårlig leder?
Karita Bekkemellem kommer, etter det media rapporterer, med sterke karakteristikker av sin tidligere sjef. Måten hun ble vraket kan ha ledet til en lyst til hevn, og det vil jo være forståelig. Gjør det at kritikken hennes ikke er korrekt? Jeg tror ikke det.
Allerede da første statsråd måtte gå fra regjeringen Stoltenberg 2 fikk jeg en flau smak i munnen av måten det foregikk på. Jeg husker ikke lenger hvorfor, så den saken får ligge. Imidlertid har det vært flere saker.
Helen Bjørnøy kom med ett utspill om utslippsreduksjoner som fikk sterk motbør. Dette var ikke avklart i regjeringen på forhånd var en av kritikkene det ble møtt med. Det var ikke lenge etterpå at Stoltenberg selv på et Arbeiderpartimøte foreslo nesten det samme. Da var dette hans politikk, og noe han tok æren av. Bjørnøy var ikke noen sterk minister, men med en slik behandling av sin sjef ble hun jo ikke direkte styrket heller.
Bjarne Håkon Hanssen var i TV-debatt om spørsmålet om omlegging av sykelønnssystemet. Han fikk juling i den debatten av Gerd-Liv Valla, men det som egentlig etter min mening forverret det hele var at det kort tid etter debatten var klart at Stoltenberg ikke lenger stod på det standpunktet Hanssen hadde forsvart i debatten. Selv om det var riktig å snu, burde Stoltenberg ha sørget for at ikke det så ut som om han undergravet sin minister. Det så slik ut i hvert fall for meg. At Hanssen i motsetning til Bjørnøy hadde tyngde til å tåle det er uvesentlig i denne sammenheng.
Jeg har lenge ment at Stoltenberg er en dårlig leder, uten at det har hatt noe med politisk syn å gjøre. Karita Bekkemellem bekrefter det. Jens er en dårlig leder.
Allerede da første statsråd måtte gå fra regjeringen Stoltenberg 2 fikk jeg en flau smak i munnen av måten det foregikk på. Jeg husker ikke lenger hvorfor, så den saken får ligge. Imidlertid har det vært flere saker.
Helen Bjørnøy kom med ett utspill om utslippsreduksjoner som fikk sterk motbør. Dette var ikke avklart i regjeringen på forhånd var en av kritikkene det ble møtt med. Det var ikke lenge etterpå at Stoltenberg selv på et Arbeiderpartimøte foreslo nesten det samme. Da var dette hans politikk, og noe han tok æren av. Bjørnøy var ikke noen sterk minister, men med en slik behandling av sin sjef ble hun jo ikke direkte styrket heller.
Bjarne Håkon Hanssen var i TV-debatt om spørsmålet om omlegging av sykelønnssystemet. Han fikk juling i den debatten av Gerd-Liv Valla, men det som egentlig etter min mening forverret det hele var at det kort tid etter debatten var klart at Stoltenberg ikke lenger stod på det standpunktet Hanssen hadde forsvart i debatten. Selv om det var riktig å snu, burde Stoltenberg ha sørget for at ikke det så ut som om han undergravet sin minister. Det så slik ut i hvert fall for meg. At Hanssen i motsetning til Bjørnøy hadde tyngde til å tåle det er uvesentlig i denne sammenheng.
Jeg har lenge ment at Stoltenberg er en dårlig leder, uten at det har hatt noe med politisk syn å gjøre. Karita Bekkemellem bekrefter det. Jens er en dårlig leder.
onsdag 28. oktober 2009
Si nei til datalagringsdirektivet
Takket være terroraksjonene tidligere i dette tiåret kom EU med et datalagringsdirektiv. Nylig uttrykte norsk politi at det at vi ikke hadde innført dette direktivet medførte at de ikke kunne etterforske barnepornografi like effektivt som hvis vi innførte det. Justisministeren så ut til å slå følge.
Dette demonstrerer klart klart at om vi innfører dette direktivet, vil det bli tatt ibruk også på områder hvor det initiellt ikke var tenkt brukt. Det er følgelig ingen tvil om at det etterhvert vil komme stadig nye gode formål som de fleste av oss vil ønske bekjempet, hvor det vil bli argumentert med at politiet kan lettere etterforske saken hvis de bare får tilgang til disse dataene.Og når det hevdes at etterforskningen blir lettere, er det heller ingen grunn til å betvile det.
Mitt problem med dette direktivet er at i virkeligheten sier myndighetene med et slikt direktiv at de misstenker meg for å være en terrortrussel, samt at jeg driver med barnepornografi. Hva er begrunnelsen for denne misstanken mot meg, og også mot deg som leser dette? Ingen. Tidligere har det vært slik at uten at det er noen konkret misstanke mot oss blir vi heller ikke betraktet som farlige forbrytere som må overvåkes. Men fra nå av skal altså dette snus. Det er jeg imot. Derfor har jeg sluttet meg til aksjonen - stopp datalagringsdirektivet. Hvis du i likhet med meg setter den friheten som vi har i vårt demokrati til som lovlydige borgere å kommunisere med hvem vi vil, når vi vil, uten at det angår myndighetene, vil jeg oppfordre deg også til å skrive under.
Dette demonstrerer klart klart at om vi innfører dette direktivet, vil det bli tatt ibruk også på områder hvor det initiellt ikke var tenkt brukt. Det er følgelig ingen tvil om at det etterhvert vil komme stadig nye gode formål som de fleste av oss vil ønske bekjempet, hvor det vil bli argumentert med at politiet kan lettere etterforske saken hvis de bare får tilgang til disse dataene.Og når det hevdes at etterforskningen blir lettere, er det heller ingen grunn til å betvile det.
Mitt problem med dette direktivet er at i virkeligheten sier myndighetene med et slikt direktiv at de misstenker meg for å være en terrortrussel, samt at jeg driver med barnepornografi. Hva er begrunnelsen for denne misstanken mot meg, og også mot deg som leser dette? Ingen. Tidligere har det vært slik at uten at det er noen konkret misstanke mot oss blir vi heller ikke betraktet som farlige forbrytere som må overvåkes. Men fra nå av skal altså dette snus. Det er jeg imot. Derfor har jeg sluttet meg til aksjonen - stopp datalagringsdirektivet. Hvis du i likhet med meg setter den friheten som vi har i vårt demokrati til som lovlydige borgere å kommunisere med hvem vi vil, når vi vil, uten at det angår myndighetene, vil jeg oppfordre deg også til å skrive under.
mandag 26. oktober 2009
Kubuntu 9.10
Oppgraderte idag til Kubuntu 9.10 som skal slippes om tre dager. Oppgraderingen fungerte smertefritt. Dennegang fungerte netttilkoblingen etter det jeg kunne se under hele prosessen, med unntak av at jeg selvsagt måtte boote på nytt helt på slutten av prosessen. Å bytte kjerne uten å boote måtte være neste forbedring.
Jeg tok ikke tiden, men tror det gikk med drøyt 45 minutter til nedlastning og drøyt en halv time til resten. Min medvirkning var minimal. Utenom å starte prosessen og oppgi passord var det tre eller fire ganger jeg måtte ta stilling til et spørsmål og trykke på ja/nei-type spørsmål.
Når maskinen hadde bootet viste det seg at det var noen få oppgraderinger som måtte gjøres. Det kan jo tenkes det er dette som skiller denne versjonen fra den endelige som altså slippes på torsdag.
Jeg tok ikke tiden, men tror det gikk med drøyt 45 minutter til nedlastning og drøyt en halv time til resten. Min medvirkning var minimal. Utenom å starte prosessen og oppgi passord var det tre eller fire ganger jeg måtte ta stilling til et spørsmål og trykke på ja/nei-type spørsmål.
Når maskinen hadde bootet viste det seg at det var noen få oppgraderinger som måtte gjøres. Det kan jo tenkes det er dette som skiller denne versjonen fra den endelige som altså slippes på torsdag.
fredag 23. oktober 2009
Strålende konsert
På programmet stod Beethovens Egmont ouverture og Symfoni nr. 7 samt Шостакович (Sjostakovitsj) Fiolinkonsert nr. 1.
På podiet stod Jukka-Pekka Saraste og Alina Pogostkina som fiolinsolist. Samt Oslofilharmonien.
I salen var jeg sammen med et begeistret publikum.
Konserten startet med Egmont. Allerede der fikk vi se at Saraste og orkesteret ville gi oss en fin konsert. Overturen ble friskt spilt og selv om jeg unektelig har hørt den før føltes den ny.
Hovedverket før pause var fiolinkonserten. For meg et ukjent verk, men gjenkjennbart Sjostakovitsj. Pogostkina har jeg heller ikke hørt før, men vi får sikkert høre om henne. Fantastisk spill, og fullt berettiget tranpeklapp. Listen av priser hun har vunnet forteller at det ikke behøver være noen overraskelse.
Etter pause var det igjen ett kjent verk, Beethovens 7. symfoni. Også her var spillet til filharmonien under Sarastes ledelse friskt. Og også her var publikum begeistret.
På podiet stod Jukka-Pekka Saraste og Alina Pogostkina som fiolinsolist. Samt Oslofilharmonien.
I salen var jeg sammen med et begeistret publikum.
Konserten startet med Egmont. Allerede der fikk vi se at Saraste og orkesteret ville gi oss en fin konsert. Overturen ble friskt spilt og selv om jeg unektelig har hørt den før føltes den ny.
Hovedverket før pause var fiolinkonserten. For meg et ukjent verk, men gjenkjennbart Sjostakovitsj. Pogostkina har jeg heller ikke hørt før, men vi får sikkert høre om henne. Fantastisk spill, og fullt berettiget tranpeklapp. Listen av priser hun har vunnet forteller at det ikke behøver være noen overraskelse.
Etter pause var det igjen ett kjent verk, Beethovens 7. symfoni. Også her var spillet til filharmonien under Sarastes ledelse friskt. Og også her var publikum begeistret.
fredag 16. oktober 2009
Leit om SNL forsvinner
Det er signaler om at SNL kan måtte gi seg. At det ble vanskelig for dem i konkurransen med Wikipedia, ja det er ingen overraskelse. Jeg har deltatt på Wikipedia i ca 5 år og har således vært med på å skape konkurrenten, men har allikevel ingen problemer med å si at det vil være leit om de forsvinner.
Jeg tror at en av feilene de gjorde var å satse alt på å forsøke å få det til å se ut som om de hadde et produkt som var bedre sikret mot feil enn hva Wikipedia er. Det blir dessverre for lett å gjennomskue det når man gjør kontroller på ting man kan noe om. Da er det mulig å finne feil begge steder, men Wikipedia legger ikke skjul på det.
Det var et kupp at Norsk biografisk leksikon ble en del av nettleksikonet da de slapp SNL. Den delen av SNL har gjennomgående en høyere kvalitet enn tilsvarende biografier på Wikipedia, selv om oppdateringen ikke er god nok.
Hadde de klart å få sammenligningene mellom SNL og Wikipedia til å fokusere på denne siden, da hadde de kommet bedre ut enn slik sammenligninger faktisk ble. Ikke minst om de hadde klart å få påvist viktige personer som Wikipedia manglet. Selv om Wikipedia har en artikkelproduksjon på bokmål på omtrent 50 000 artikler hvert år, er det fortsatt store mangler når man beveger seg litt tilbake i tiden.
Hvorfor er det da leit om SNL forsvinner? Jo, det er fordi vi har lange tradisjoner med leksikon i Norge, og SNL er en del av denne. Det at den tradisjonen er så sterk, tror jeg er en av årsakene til at Wikipedia på bokmål er en av de store språkversjonene, og at det også på nynorsk finnes en Wikipedia av et format de som bidrar der kan være stolte av. Det vil være leit fordi en profesjonell redaksjon på en helt annen måte enn Wikipedia kan gjøre en helhetsvurdering. Wikipedia vil alltid forbli slik at populære emner blir grundigere dekket enn de emnene som en helhetsvurdering ville lagt større vekt på. Det er ikke noe galt i det, men det er leit om det korrektivet en helhetsvurdering gir, forsvinner.
Jeg tror at en av feilene de gjorde var å satse alt på å forsøke å få det til å se ut som om de hadde et produkt som var bedre sikret mot feil enn hva Wikipedia er. Det blir dessverre for lett å gjennomskue det når man gjør kontroller på ting man kan noe om. Da er det mulig å finne feil begge steder, men Wikipedia legger ikke skjul på det.
Det var et kupp at Norsk biografisk leksikon ble en del av nettleksikonet da de slapp SNL. Den delen av SNL har gjennomgående en høyere kvalitet enn tilsvarende biografier på Wikipedia, selv om oppdateringen ikke er god nok.
Hadde de klart å få sammenligningene mellom SNL og Wikipedia til å fokusere på denne siden, da hadde de kommet bedre ut enn slik sammenligninger faktisk ble. Ikke minst om de hadde klart å få påvist viktige personer som Wikipedia manglet. Selv om Wikipedia har en artikkelproduksjon på bokmål på omtrent 50 000 artikler hvert år, er det fortsatt store mangler når man beveger seg litt tilbake i tiden.
Hvorfor er det da leit om SNL forsvinner? Jo, det er fordi vi har lange tradisjoner med leksikon i Norge, og SNL er en del av denne. Det at den tradisjonen er så sterk, tror jeg er en av årsakene til at Wikipedia på bokmål er en av de store språkversjonene, og at det også på nynorsk finnes en Wikipedia av et format de som bidrar der kan være stolte av. Det vil være leit fordi en profesjonell redaksjon på en helt annen måte enn Wikipedia kan gjøre en helhetsvurdering. Wikipedia vil alltid forbli slik at populære emner blir grundigere dekket enn de emnene som en helhetsvurdering ville lagt større vekt på. Det er ikke noe galt i det, men det er leit om det korrektivet en helhetsvurdering gir, forsvinner.
tirsdag 13. oktober 2009
Fra statsbudsjettet for 2010
På samferdselsdepartementets sider kan vi lese «Det er et mål at riksvegnettet på sikt bygges ut slik at det får to felt og gul midtlinje.» Når dette konkretiseres, kan vi lese: «I handlingsprogramperioden legges det opp til at 80 km riksveg blir utbedret og breddeutvidet slik at gul midtstripe kan etableres. Dette betyr at lengden riksveg med den dårligste standarden blir redusert fra om lag 1 240 km i dag til 1 160 km i 2013. Det er ventet at 22 km vil bli ferdig utbedret i løpet av 2010.»
Dette betyr at vi er ferdig med akkurat denne standardhevningen om ca 56 år hvis vi fortsetter med dette tempoet som altså er tidenes satsing på samferdsel.
Dette betyr at vi er ferdig med akkurat denne standardhevningen om ca 56 år hvis vi fortsetter med dette tempoet som altså er tidenes satsing på samferdsel.
fredag 9. oktober 2009
Fredsprisen til Obama
At Obama tar over etter en president i USA jeg rangerer på noenogførtiende plass, gir ham jo meget gode muligheter til å virke som et fremskritt. Det er også en del gode signaler om at han vil høre på resten av verden. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.
Han er den første president som ikke er hvit. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.
Han er en glimrende taler, og nobelforedraget kan sikkert bli fantastisk å høre på. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.
Tildelingen av prisen til ham kan kanskje minne ham på at mange utenfor USA har fått et håp om at han skal gjøre noe stort. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.
Denne prisen skulle ikke vært gitt. I hvert fall ikke ennå. Hvis han skulle klare å skape fred mellom Israel og Palestinerne, eller gjøre noe annet som leder til at den store konflikten i vår tid mellom (hovedsakelig ekstreme) muslimer og oss andre, ja da ville han virkelig være verd en fredspris. Det behøver ikke engang være et så stort fremskritt som skal til før han kan vise seg som en meget verdig vinner. Men det er i beste fall noen år frem i tiden.
Det var etter det jeg kan forstå av medias spekulasjoner på forhånd flere gode kandidater. Kandidater som kanskje kunne hatt nytte av prisen for å fortsette det gode arbeidet de alt gjør. Ingen av disse fikk prisen. Var det fordi dennegangen var det viktigere å finne en kandidat som kunne gjøre prisen mer synlig enn, å finne en kandidat hvor prisen kunne gjøre vinneren mer synlig?
Han er den første president som ikke er hvit. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.
Han er en glimrende taler, og nobelforedraget kan sikkert bli fantastisk å høre på. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.
Tildelingen av prisen til ham kan kanskje minne ham på at mange utenfor USA har fått et håp om at han skal gjøre noe stort. Er det nok til at jeg synes han er verd en fredspris? Nei.
Denne prisen skulle ikke vært gitt. I hvert fall ikke ennå. Hvis han skulle klare å skape fred mellom Israel og Palestinerne, eller gjøre noe annet som leder til at den store konflikten i vår tid mellom (hovedsakelig ekstreme) muslimer og oss andre, ja da ville han virkelig være verd en fredspris. Det behøver ikke engang være et så stort fremskritt som skal til før han kan vise seg som en meget verdig vinner. Men det er i beste fall noen år frem i tiden.
Det var etter det jeg kan forstå av medias spekulasjoner på forhånd flere gode kandidater. Kandidater som kanskje kunne hatt nytte av prisen for å fortsette det gode arbeidet de alt gjør. Ingen av disse fikk prisen. Var det fordi dennegangen var det viktigere å finne en kandidat som kunne gjøre prisen mer synlig enn, å finne en kandidat hvor prisen kunne gjøre vinneren mer synlig?
fredag 2. oktober 2009
Bør plasseringen av OL avgjøres av hvor tidlig svenskekongen står opp?
Idag skal det avgjøres hvor sommer-OL skal arrangeres i 2016. President Obama tok seg en tur til København for å styrke kandidaturet til Chicago. Heiberg synes det er uheldig hvis en enkelt tale skulle avgjøre dette. Hvis svenskekongen hadde klart å stå tidlig nok opp, kanskje det hadde vært lederen for arrangementet for vinter-OL i 1994 i Sverige som hadde kommet med denne kommentaren idag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)