Vinner terroristene nok engang?

En mann er tatt med sprengstoff som noen sier er nok til å få et fly til å styrte. Han fikk ikke sprengt det, så flyet landet uten problemer. Allikevel kan det se ut som om terroristene vinner nok engang.

Terror handler ikke ene og alene om å drepe flest mulig. Da ville antagelig sikkerhetskontrollen på en eller annen sterkt trafikkert flyplass vært et langt enklere, sikrere og større mål. Terroristene ønsker å skade oss andre, vår økonomi og vårt demokrati ved å skremme oss. Direkte er det ikke mange som skades eller drepes i terroraksjoner. Det er langt flere som dør i bilulykker enn i terroraksjoner, selv i et år som 2001. De sikkerhetskontrollene som er innført i etterkant av aksjonen i 2001 koster oss imidlertid ganske mye. Når så dessuten noen kan klare å få skjerpet disse kontrollene gang på gang ved aksjoner som ikke engang kostet livet til selvmordsbomberen, ja da er aksjonene virkelig kosteffektive for de som står bak.

Hva har de oppnådd. Jo, idag må vi alle gjennom en kontroll hvor selv en bagatellmessig flaske vann beslaglegges. Selve kontrollen koster penger, den tar tid og gjør reisen ubehageligere. Den skaper dessuten, ved at alle eiendelene spres mens alle blir opptatt med å få på seg belter igjen, en mulighet for tyver til å utnytte ett uoppmerksomt øyeblikk. Ettersom kontrollen kan måtte bli enda mer intim og kroppsnære for å se om noen skulle ha gjemt sprengstoff i undertøy blir ydmykelsen stadig større. Det hele ser dessuten ut til å være totalt uten nytteverdi for oss som skal reise. Det er noen som tas i flyet, hva enten det er undertøy eller sko som har vært gjemmested. Nå når det sjekkes, finner de en annen måte å bringe det ombord, som vi ikke har tenkt på ennå. Og selv om de ikke engang kommer så langt som til flyplassen, lykkes de slik de som fikk innført veskeforbudet gjorde det.

Vi må også oppgi andre deler av vår privatsfære for å tilfredsstille krav myndighetene har innført nesten etter terroristenes ønske. Våre pass inneholder nå en chip som svarer på spørsmål uten at det er fysisk kontakt mellom passet og avleseren. Hvordan kan vi da sikre oss fx. at ikke noen undersøker om vi har passet på oss bare ved å gå ved siden av oss i gaten. Når det er pekt ut, er det lett for en lommetyv å plukke ut de letteste ofrene. Risikoen som må være der for hvert forsøk minsker totalt sett når de vet hvem de slipper forsøke seg på.

At myndighetene dessuten registrerer stadig flere detaljer om her enkelt av oss betrakter i det minste jeg som en innskrenkning av mine demokratiske rettigheter. Skritt for skritt leder terroristene våre myndigheter i den retning terroristene ønsker - mot mindre personlig frihet i en stadig øket frykt for de handlingene som vi forestiller oss er kommet nærmere oss.

Det er denne frykten, som ved siden av medieoppslagene, er det terroristene ønsker seg. Og vi er alle deres lydige redskap i å oppnå det målet. Følgelig vinner terroristene ganske sikkert nok engang.

Vinter sørøst i Norge

Det har falt sne også på Østlandet. Her er noen bilder av et vindu.

 

 

 

God jul til alle venner og bekjente

Med disse bildene jeg tatt i Oslo idag, vil jeg ønske alle God Jul.

Juletre med ekte nysne

Bladene er erstattet med nysne

 

Frognerparkens store juletre

Bagatelle

Idag gikk jeg en tur som tilfeldigvis gikk forbi Bagatelle. Men Bagatelle finnes jo ikke der lenger. Jeg har aldri spist der, og ville ganske sikkert ikke kommet til å spise der heller, men det er allikevel litt trist at det som har vært Norges beste restaurant gjennom mange år ikke lenger eksisterer.

Privatfly til miljøkonferanse

Vår statsminister skal ta privatfly til klimatoppmøtet. Det er sikkert egentlig gode grunner til å gjøre det, slik det sikkert er det for alle de andre som tar privatfly. Det er så mange privatfly at det ikke finnes parkeringsplasser nok på Kastrup.

Signaleffekten er imidlertid dårlig. Fra Oslo til København går det 17 vanlige fly som Stoltenberg kunne tatt, da er fleksibiliteten god nok, selv om han ikke helt vet når møtene skal være. Når vi - velgerne - nå selv skal gjøre et valg om vi skal ta en av de mange bussene eller kjøre vår egen bil, ja nå har vi fått eksemplet. Det er mest fleksibelt å kjøre selv, og nå viser Stoltenberg ved sitt eksempel at det å velge fleksibiliteten er det riktige.

Verdens beste sjakkspiller

Magnus Carlsen har nå hatt så gode resultater i turneringer i Kina og London at han garantert vil stå på første plass på den offisielle rankingen som vil bli offentliggjort i januar. Han er den yngste i historien som klarer å nå dit. Dette er en prestasjon som jeg tror de fleste av oss ikke fatter. Han får ikke noen mulighet til å bli verdensmester nå, men det er helt sikkert bare et tidsspørsmål før han klarer det også.

Baker Jagland

For meg virker det som om Jagland er den nest mest omtalte person i norske media de siste dagene. Jeg er kritisk til mye av det Jagland har bidratt med, blant annet at han bidro til at den mest omtalte tok seg en svipptur til Oslo i forrige uke.

Den nyeste omtalen dreier seg om Jaglands skatt, eller mangel på sådan. Han burde frivillig betale skatt mener mange. Hans forklarer at han faktisk må betale selv for en sykeforsikring fordi han ikke lenger har rettigheter i det norske systemet, og heller ikke har fått noen rettigheter i det franske systemet. At han kalles som nullskatteyter er dermed missvisende. Den forsikringen burde han i det minste fått trekke fra skatten.

Det er imidlertid ikke det som får meg til å titulere ham som baker. Det er at dette er en ordning som Jagland ikke har hatt noe med å få istand. Jeg kan huske at vi var stolte over at en av våre landsmenn ble den første generalsekretær i FN. Med den stillingen visste vi at det fulgte en meget god lønn, og pensjon. Begge dele, etter det jeg kan huske, skattefrie. Ordningen er eldre enn Jagland selv, og skal den endres er det nødvendig å løse det internasjonalt.

Hvem er det så som er smeden i stykket. Jo det er det internasjonale systemet med organisasjoner som FM osv. som ikke skal komme i et avhengighetsforhold til vertsnasjonene eller de ansattes opprinnelsesnasjoner. Jeg tror smeden også i dette stykket er alt for viktig til at det kommer til å skje noe med ordningene. Men Jagland kunne vi jo ta.

Trikkens stoppested ved Frognerparken

Trikkeholdeplassen ved Frognerparken

Kirkeveien forbi Frognerparken fikk en oppgradering for ikke så lenge siden. Denne holdeplassen var en av de forbedringene. Jeg er imidlertid ikke sikker på om man har tenkt langt nok når man laget denne.

Fotgjengerovergangen

Det jeg ser som problemet er fotgjengerovergangen som også ligger der og hvordan den fungerer for bilistene. Som bildet over viser ligger selve den oppbyggede holdeplassen foran fotgjengerfeltet. Dette skaper en dårlig sikt for bilistene.

Bilistens synsvinkel

Bilistene har ikke stor sikt over kanten på holdeplassen og kan lett risikere ikke å se fotgjengere som skal krysse veien. Ikke minst er det vanskelig når det dreier seg om barn. Barn som kanskje skal til lekeplassen som ligger like ved inne i Frognerparken bak huset til høyre på det siste bildet.

Det hadde vært lett å bytte de to sidene, slik at perrongene hadde kommet etter fotgjengerfeltet, ikke foran. Da hadde ingenting hindret sikten til hverken bilister eller trikkeførere til fotgjengerne.

Det kan selvsagt hevdes at dette fører til at bilistene må senke farten for å kjøre trygt. Det skal imidlertid ikke mer enn en uoppmerksom bilist som snakker i mobiltelefon og kjører litt for fort og ett lite barn som løper litt ute av oppsynet til sine foreldre til å skape en unødvendig tragedie. Joda, denne bilisten fortjener den straffen som kommer, men det er ikke sikkert at foreldrene fortjener sorgen.

Bildene er mine egne, de er som resten av mine bildene mine på denne bloggen tilgjengelig under en CC-BY-SA-3.0 lisens.

Amatørenes inntogsmarsj - i fredens tjeneste

Under tittelen Amatørenes inntogsmarsj - i fredens tjeneste skriver Kristin Clemet gode kommentarer omkring nobelkomiteens amatørskap når de klarer å invitere en del sponsorer på bekostning av politikere. Jeg synes også det er ille at ikke hele Stortingets presidentskap og f.eks. utenrikskomiteens leder er invitert. Det er tross alt det norske Stortinget som fikk oppdraget i testamentet til Nobel, og som er årsak til at det er i Oslo og ikke Stockholm prisen deles ut.

Krig og fred

I sin tale ved fredsprisutdelingen våget president Obama å forsvare krig som et nødvendig middel. Det vil jeg gi ham ros for. Det er svært lett å være for fred. Fred er selvsagt en ideell tilstand, mens fred er langt fra ideelt. Krig kan imidlertid være det eneste språk en del despoter forstår, og det eneste middel for å stoppe dem.

Retorikk og media

President Obama får ros i media for sin retorikk i talen ved fredsprisutdelingen. De har ikke den samme ros til norske politikere. Nå er det selvsagt ikke så rart, for de samme mediene avbryter våre egne politikere så snart de har sagt tre sammenhengende ord. Det er ikke mye god retorikk som kan komme ut av slikt.

SV - Maks en bil per familie

Asker SV har ifølge Budstikka kommet med et forslag om å forby familier å ha mer enn en bil.

Forslaget er sikkert velment det, men det er det beste jeg har å si om det. Jeg antar at det skal være lov til å bli kjærester selv om begge har bil. Hva med samboere? Hvor lenge skal samboerskapet vare før de må kvitte seg med den ene bilen. Eller er det ekteskapet som er grensen kanskje?

Dette ville sikkert vært helt greit i den verden hvor mor var hjemme og stelte hus. Idag hvor hverdagen for ganske mange askerfamilier er at barn skal bringes, og begge foreldrene skal på arbeide, kanskje i hver sin retning, er dette totalt urealistisk.

Nå berører ikke dette forslaget meg selvsagt, annet enn at jeg synes det er ille å se hvor naive enkelte av våre politikere kan være.

Miljø og løfter

Nå er klimaforhandlingene i København igang. Og den norske selvgodheten på topp. Er det en ting Norge er flink til er det å komme med løfter. Det vi nå hører lite om er hvordan det går med de løftene vi har forpliktet oss til i Kyoto. Sist jeg hørte noe lå vi langt etter, ja så langt etter at vi ikke ville nå målet. Om det fortsatt er tilfellet vet jeg ikke, men jeg føler meg helt sikker på at om vi hadde vært i nærheten av å klare å oppfylle våre løfter, hadde vi hørt en masse om det. Nei, det er nok greiere med løfter som ikke skal oppfylles denne stortingsperioden.

Ansikter i Frognerveien 48 til 54

Det er noen ansikter å se i Frognerveien hvis man bare løfter blikket litt. Her er noen av dem. Bildene har jeg tatt idag.

Fra Frognerveien 48

Fra Frognerveien 50

 

Fra Frognerveien 52

Fra Frognerveien 54

Fullmåne

Fullmånen lyser opp skyene over en Oslogate kvelden 2. desember 2009.

Bildet er tatt på 1/15 sekund F4, ISO 3200.