Sykelønn

Idag har Michael Tetzschner tatt et modig standpunkt i debatten om sykelønn. I politisk kvarter imorges forsvarte han å kutte sykelønnen til 80% av normal lønn. Grunnen til å kutte i ytelsene er selvsagt at utgiftene over statsbudsjettet, eller med andre ord over skatteseddelen, øker og kan komme til å sette andre velferdsordninger i fare.

Jeg har forøvrig undret meg over forskjellen på ytelsene til to grupper som ikke arbeider. Den ene gruppen får ytelsene kuttet kraftig fordi de ikke er i arbeid, den andre gruppen får full lønn. Begge gruppene har vært i full jobb. Den ene gruppen protesterer ikke, den andre så kraftig at statsministeren ikke våger si dem mot. Den ene gruppen aksepterer alle at får et kutt, mens kutt i ytelsene til den andre ser ut til å være en hellig ku. Ingen av de to gruppene bidrar imidlertid til det som skal finansiere sykelønnen. Gruppen som vi aksepterer kutt for er pensjonistene.

Jeg tror det er på tide at vi aksepterer at den som ikke arbeider får et kutt i ytelsene i forhold til den som arbeider. Ikke fordi jeg ikke unner de som er syke gode ytelser, men fordi jeg tror valget står mellom små kutt nå og en mulig kollaps for hele systemet senere. Vi kan klare å fortsette å betale full lønn under sykdom en periode fremover fordi vi har inntekter fra olje og gass, men vi må innse at disse inntektene ikke er evigvarende. Hvis de neste generasjonene ikke skal betale for vår luksus, må vi reformere våre ordninger nå.

Det er godt å se at vi har i hvert fall en på Stortinget som våger ta et modig standpunkt i denne saken.