Datalagringsdirektivet

Jeg tror det er få av oss som er motstandere av at trafikkdata lagres for personer hvor det er begrunnet misstanke om deltagelse i organisert kriminalitet. Det er lagring av data for personer som ikke er misstenkt for noe som er problemet.

Når det dreier seg om den organiserte kriminaliteten skulle det være tidsnok å lagre fra det tidspunkt misstanken er sterk nok til at en domstol tillater lagring. Med mindre kriminaliteten slutter på det tidspunktet, eller kontakten mellom de involverte slutter skulle det fortsatt være mulig å bruke kontaktdata i etterforskningen.

Dette betyr at det er engangs-kriminaliteten som Nokas-ranet og selvmords-terrorister hvor det kan ha avgjørende betydning for oppklaringen, og heller ikke i de tilfellene vil det bidra til å avverge noe. Hvis det skulle kunne avverge noe, måtte det igjen være tilstrekkelig misstanke til at politiet satte store ressurser inn i etterforskningen av noe som kan komme til å skje til at en domstol burde tillate dette.


Det er nettopp det at det er narkotika, grove overgrep som gjør at fx. Svein Tore Marthinsen er i tvil om datalagringsdirektivet, som gjør meg sikker på at det er feil å innføre det. Det er terrorismen som var årsak til at direktivet kom. Når det ernarkotika og grove overgrep som eventuelt blir begrunnelse for å innføre det, har glidningen i bruk allerede skjedd før det innføres. Hva er det da som vil forhindre at glidningen fortsetter. Hvor skal den i så fall stoppe?


La en domstol avgjøre hvem det er som skal overvåkes, la oss andre slippe å være misstenkte inntil vi er funnet uskyldige.