Jeg har et par nye innlegg på min flyttede blogg:
fredag 29. januar 2010
onsdag 27. januar 2010
Flyttemelding
Jeg har bestemt meg for å forsøke wordpress for min blogging fremover. Besøk meg på http://hansarosbach.wordpress.com/
mandag 25. januar 2010
Datalagringsdirektivet
Jeg tror det er få av oss som er motstandere av at trafikkdata lagres for personer hvor det er begrunnet misstanke om deltagelse i organisert kriminalitet. Det er lagring av data for personer som ikke er misstenkt for noe som er problemet.
Når det dreier seg om den organiserte kriminaliteten skulle det være tidsnok å lagre fra det tidspunkt misstanken er sterk nok til at en domstol tillater lagring. Med mindre kriminaliteten slutter på det tidspunktet, eller kontakten mellom de involverte slutter skulle det fortsatt være mulig å bruke kontaktdata i etterforskningen.
Dette betyr at det er engangs-kriminaliteten som Nokas-ranet og selvmords-terrorister hvor det kan ha avgjørende betydning for oppklaringen, og heller ikke i de tilfellene vil det bidra til å avverge noe. Hvis det skulle kunne avverge noe, måtte det igjen være tilstrekkelig misstanke til at politiet satte store ressurser inn i etterforskningen av noe som kan komme til å skje til at en domstol burde tillate dette.
Det er nettopp det at det er narkotika, grove overgrep som gjør at fx. Svein Tore Marthinsen er i tvil om datalagringsdirektivet, som gjør meg sikker på at det er feil å innføre det. Det er terrorismen som var årsak til at direktivet kom. Når det ernarkotika og grove overgrep som eventuelt blir begrunnelse for å innføre det, har glidningen i bruk allerede skjedd før det innføres. Hva er det da som vil forhindre at glidningen fortsetter. Hvor skal den i så fall stoppe?
La en domstol avgjøre hvem det er som skal overvåkes, la oss andre slippe å være misstenkte inntil vi er funnet uskyldige.
Når det dreier seg om den organiserte kriminaliteten skulle det være tidsnok å lagre fra det tidspunkt misstanken er sterk nok til at en domstol tillater lagring. Med mindre kriminaliteten slutter på det tidspunktet, eller kontakten mellom de involverte slutter skulle det fortsatt være mulig å bruke kontaktdata i etterforskningen.
Dette betyr at det er engangs-kriminaliteten som Nokas-ranet og selvmords-terrorister hvor det kan ha avgjørende betydning for oppklaringen, og heller ikke i de tilfellene vil det bidra til å avverge noe. Hvis det skulle kunne avverge noe, måtte det igjen være tilstrekkelig misstanke til at politiet satte store ressurser inn i etterforskningen av noe som kan komme til å skje til at en domstol burde tillate dette.
Det er nettopp det at det er narkotika, grove overgrep som gjør at fx. Svein Tore Marthinsen er i tvil om datalagringsdirektivet, som gjør meg sikker på at det er feil å innføre det. Det er terrorismen som var årsak til at direktivet kom. Når det ernarkotika og grove overgrep som eventuelt blir begrunnelse for å innføre det, har glidningen i bruk allerede skjedd før det innføres. Hva er det da som vil forhindre at glidningen fortsetter. Hvor skal den i så fall stoppe?
La en domstol avgjøre hvem det er som skal overvåkes, la oss andre slippe å være misstenkte inntil vi er funnet uskyldige.
fredag 22. januar 2010
Nærvarme for fjernvarme
Det bygges ut fjernvarme, og det må graves i gatene. For et par dager siden så jeg at de måtte bruke nærvarme for å få bygget ut fjernvarmen.
Nærvarmen
Bildene er tatt på frihånd med ISO 3200 på 1/15 sek.
onsdag 20. januar 2010
Sykelønn
Idag har Michael Tetzschner tatt et modig standpunkt i debatten om sykelønn. I politisk kvarter imorges forsvarte han å kutte sykelønnen til 80% av normal lønn. Grunnen til å kutte i ytelsene er selvsagt at utgiftene over statsbudsjettet, eller med andre ord over skatteseddelen, øker og kan komme til å sette andre velferdsordninger i fare.
Jeg har forøvrig undret meg over forskjellen på ytelsene til to grupper som ikke arbeider. Den ene gruppen får ytelsene kuttet kraftig fordi de ikke er i arbeid, den andre gruppen får full lønn. Begge gruppene har vært i full jobb. Den ene gruppen protesterer ikke, den andre så kraftig at statsministeren ikke våger si dem mot. Den ene gruppen aksepterer alle at får et kutt, mens kutt i ytelsene til den andre ser ut til å være en hellig ku. Ingen av de to gruppene bidrar imidlertid til det som skal finansiere sykelønnen. Gruppen som vi aksepterer kutt for er pensjonistene.
Jeg tror det er på tide at vi aksepterer at den som ikke arbeider får et kutt i ytelsene i forhold til den som arbeider. Ikke fordi jeg ikke unner de som er syke gode ytelser, men fordi jeg tror valget står mellom små kutt nå og en mulig kollaps for hele systemet senere. Vi kan klare å fortsette å betale full lønn under sykdom en periode fremover fordi vi har inntekter fra olje og gass, men vi må innse at disse inntektene ikke er evigvarende. Hvis de neste generasjonene ikke skal betale for vår luksus, må vi reformere våre ordninger nå.
Det er godt å se at vi har i hvert fall en på Stortinget som våger ta et modig standpunkt i denne saken.
Jeg har forøvrig undret meg over forskjellen på ytelsene til to grupper som ikke arbeider. Den ene gruppen får ytelsene kuttet kraftig fordi de ikke er i arbeid, den andre gruppen får full lønn. Begge gruppene har vært i full jobb. Den ene gruppen protesterer ikke, den andre så kraftig at statsministeren ikke våger si dem mot. Den ene gruppen aksepterer alle at får et kutt, mens kutt i ytelsene til den andre ser ut til å være en hellig ku. Ingen av de to gruppene bidrar imidlertid til det som skal finansiere sykelønnen. Gruppen som vi aksepterer kutt for er pensjonistene.
Jeg tror det er på tide at vi aksepterer at den som ikke arbeider får et kutt i ytelsene i forhold til den som arbeider. Ikke fordi jeg ikke unner de som er syke gode ytelser, men fordi jeg tror valget står mellom små kutt nå og en mulig kollaps for hele systemet senere. Vi kan klare å fortsette å betale full lønn under sykdom en periode fremover fordi vi har inntekter fra olje og gass, men vi må innse at disse inntektene ikke er evigvarende. Hvis de neste generasjonene ikke skal betale for vår luksus, må vi reformere våre ordninger nå.
Det er godt å se at vi har i hvert fall en på Stortinget som våger ta et modig standpunkt i denne saken.
fredag 15. januar 2010
Norsk språk på Internett
Det er kommet statistikk som viser hvordan Internettbrukere i Norge benytter Wikipedia. Statistikken viser at norske brukere i fjerde kvartal benyttet Wikipedia på engelsk 44% av totalt antall oppslag, Wikipedia på bokmål 43,1% og Wikipedia på nynorsk 1%. Forholdet mellom engelsk og bokmål er klart bedre enn hva det var i tredje kvartal.
Hvis vi som bor i Norge ønsker at norsk språk skal ha en plass også i fremtiden, er en av de viktige oppgavene å sørge for at det finnes informasjon på Internett på norsk språk. Wikipedia på norsk er en viktig del av løsningen, derfor er det en bekymring at andelen av oppslag på engelsk er så stor i forhold til andelen av oppslag på norsk. Det er de brukere som leser leksikonet som også er de det kan rekrutteres nye skribenter blant. Dette bør spesielt bekymre de entusiastene som utvikler Wikipedia på nynorsk. De gjør en god jobb med skrivearbeidet, det er mange artikler der som er bedre enn tilsvarende artikkel på bokmål. Det ser imidlertid ikke ut til at det hjelper dem til å rekruttere lesere og derved heller ikke fremtidige skribenter. For meg betyr versjonen på bokmål mest, og der er det engelsk Wikipedia som er den store konkurrenten.
Oppfordringen er derfor at alle som mener norsk språk bør ha en plass på Internett også i fremtiden bør delta i å løfte den norske utgaven de føler mest for slik at den kan bidra til at vi i kommende statistikker får andelen av oppslag på norsk til godt å overstige andelen på engelsk.
Hvis vi som bor i Norge ønsker at norsk språk skal ha en plass også i fremtiden, er en av de viktige oppgavene å sørge for at det finnes informasjon på Internett på norsk språk. Wikipedia på norsk er en viktig del av løsningen, derfor er det en bekymring at andelen av oppslag på engelsk er så stor i forhold til andelen av oppslag på norsk. Det er de brukere som leser leksikonet som også er de det kan rekrutteres nye skribenter blant. Dette bør spesielt bekymre de entusiastene som utvikler Wikipedia på nynorsk. De gjør en god jobb med skrivearbeidet, det er mange artikler der som er bedre enn tilsvarende artikkel på bokmål. Det ser imidlertid ikke ut til at det hjelper dem til å rekruttere lesere og derved heller ikke fremtidige skribenter. For meg betyr versjonen på bokmål mest, og der er det engelsk Wikipedia som er den store konkurrenten.
Oppfordringen er derfor at alle som mener norsk språk bør ha en plass på Internett også i fremtiden bør delta i å løfte den norske utgaven de føler mest for slik at den kan bidra til at vi i kommende statistikker får andelen av oppslag på norsk til godt å overstige andelen på engelsk.
fredag 8. januar 2010
Høyre avgjør en sak denne stortingsperioden
Det er en sak som Høyre kommer til å avgjøre denne stortingsperioden. Det er dessuten sannsynligvis bare denne ene saken Høyre kommer til å avgjøre. Da er det viktig at Høyre tar den riktige avgjørelsen.
Saken er selvsagt datalagringsdirektivet.
Hvilket standpunkt Høyre kommer til å havne på kommer an på om Høyre velger å se dette som en EU sak eller en individets frihet/personvern sak. I det første tilfellet er det naturlig for Høyre å si at EØS er så viktig for oss som har valgt å stå utenfor beslutningsprosessen i EU at vi må følge EU i ett og alt. I så fall velger Høyre å stemme for Arbeiderpartiets forslag, og datalagringsdirektivet vil gjelde også i Norge.
Hvis Høyre derimot kan overbevises om at denne saken ikke er tilstrekkelig viktig for EU, er det åpent for de som er mot datalagringsdirektivet i Høyre å vinne frem med personvernargumentene. Den argumentasjonen bør de vinne ettersom Høyre mener det representerer en uheldig og unødvendig inngripen i folks privatsfære.
De argumentene vi som sier nei til datalagringsdirektivet har størst nytte av er følgelig de argumentene som kan overbevise Høyre om at EØS-avtalen ikke er i fare hvis vi sier nei til akkurat dette direktivet.
Saken er selvsagt datalagringsdirektivet.
Hvilket standpunkt Høyre kommer til å havne på kommer an på om Høyre velger å se dette som en EU sak eller en individets frihet/personvern sak. I det første tilfellet er det naturlig for Høyre å si at EØS er så viktig for oss som har valgt å stå utenfor beslutningsprosessen i EU at vi må følge EU i ett og alt. I så fall velger Høyre å stemme for Arbeiderpartiets forslag, og datalagringsdirektivet vil gjelde også i Norge.
Hvis Høyre derimot kan overbevises om at denne saken ikke er tilstrekkelig viktig for EU, er det åpent for de som er mot datalagringsdirektivet i Høyre å vinne frem med personvernargumentene. Den argumentasjonen bør de vinne ettersom Høyre mener det representerer en uheldig og unødvendig inngripen i folks privatsfære.
De argumentene vi som sier nei til datalagringsdirektivet har størst nytte av er følgelig de argumentene som kan overbevise Høyre om at EØS-avtalen ikke er i fare hvis vi sier nei til akkurat dette direktivet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
